Denne siden er under utvikling!
Stiftelsen Guts sitt syn på rusavhengighet
Vi mener at årsaken til at folk blir rusavhengige er kompleks, omfattende og sammensatt. Vi i Stiftelsen Guts benytter som norske helsemyndigheter og verdens helseorganisasjon en biopsykososial forståelsesmodell for vårt syn på rusavhengighet.
Det betyr at biologiske, psykologiske og sosiale faktorer inkluderes i forståelsen av hvordan rusmiddelavhengighet utvikles og opprettholdes. Dette innebærer at vi forstår rusmiddelavhengighet som en sammensatt sykdom og lidelse. Diagnosekriteriene for avhengighetslidelse er beskrevet i ICD-10 (WHOs internasjonale klassifikasjon for diagnoser).
Stiftelsen Guts vektlegger relasjonen, historien, samspillet og erfaringer mennesker har med sine omgivelser i livet. Vi vet at en problematisk oppvekst, vanskelige familieforhold, traumer fra barndom, vennemiljøer, skolevegring, ensomhet og psykisk uhelse kan være medvirkende årsaker til menneskers sårbarhet, men også beskyttelse i livet.
Alle biologiske, sosiale, relasjonelle, kulturelle, psykologiske og politiske forhold må inkluderes i en helhetlig forståelse av menneskers liv og hvordan avhengighet utvikles, håndteres og opprettholdes.
Menneskets subjektive opplevelse er viktig, og vi vektlegger derfor brukermedvirkning høyt. Mennesket eier sin egen historie og sine opplevelser av sammenhenger. Følelsesmessige og opplevelser med rus, samt sosiale faktorer er subjektive. Det er derfor viktig at pasienten selv er aktivt deltagende og får påvirke og ha innflytelse på egen behandlingsprosess.
Guts legger derfor vekt på den enkeltes pasient/ beboer sine egne ressurser og ressurser som finnes i vedkommende sine omgivelser. Vi mener at ressursfokus vil kunne bidra til å styrke mestringsstrategier og fremme deltagelse, innhold, positivitet og livsglede. Vi tilrettelegger med rammer, struktur og behandlingsinnhold. Pasienten må selv være drivkraften for ønsket endring.
Tilbakefall og rusepisoder er for mange en del av en behandlingsprosess, og det å være i endring i forhold til sin avhengighet. Det betyr ikke at behandlingen er mislykket, men at pasientene møter på ulike hindringer, følelsesmessige påkjenninger, utfordrende livssituasjoner og krevende dager der pasientens handlingsstrategier og verktøy for å håndtere det vanskelige er i behov av mer øvelse og styrking. Behandlingen kan allikevel være et viktig skritt på veien mot personens tilfriskning og personens egne mål.
Kunnskapsgrunnlag:
Diagnosesystemet ICD-10
www.helsedirektoratet.avhengighet.no
www.rusopplysningen.no