Denne artikkelen er hentet fra magasinet Rus&Samfunn
https://www.rus.no/mitt-rusfelt/johnny-arnes-daglig-leder-i-stiftelsen-guts
Johnny Årnes, daglig leder i Stiftelsen Guts
— Det viktigste i jobben min er å sikre et forsvarlig opphold til personer som har utfordringer med rus og psykisk helse, i tett samarbeid med ledere og ansatte på våre avdelinger. Det innebærer å legge langsiktige planer for arbeidet og å sikre gode rammebetingelser for å kunne hjelpe så mange som mulig.
Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?
— Arbeidsdagen min er svært variert. Mesteparten av tiden sitter jeg i vår administrasjon og jobber, og har daglig oppfølging med våre avdelinger. Hele teamet i vår administrasjon er nærmest å regne som et serviceteam for våre avdelingsledere. I tillegg blir dagene fylt med anbudsregning og strategiske planer for vekst og utvikling. Som leder i en frivillig ideell virksomhet er det lett at arbeidstid og fritid glir litt i hverandre, og det er en livsstil jeg trives godt med.
Hvorfor har du valgt å jobbe med dette?
— Med egen erfaring fra behandlingsinstitusjon i tidlig 20-årene, ble ønsket om å hjelpe andre viktig for meg. Denne drivkraften har vært avgjørende i tøffe perioder for å bygge opp et døgntilbud for brukergruppen. Jeg kan ikke huske å ha angret på valget jeg tok i unge år.
Hva er det viktigste du har lært gjennom å jobbe i rusfeltet?
— Du skal ikke jobbe lenge i rusfeltet før du skjønner at traumer i barndom ofte gir seg utslag i utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. En stor overvekt av de vi jobber med har denne erfaringen. Det er godt å oppleve at mange rusavhengige ikke bare aksepterer sin situasjon og resignerer, men tar opp kampen for et bedre liv. Jeg har lært at du ikke kan miste troen på noen, for du vet ikke hvem som lykkes med å nå sitt mål. For enkelte er det full rusfrihet, mens det for andre er mindre rus og bedre livskvalitet.
Hva burde vært gjort bedre eller annerledes i jobben din?
— Det er stor forskjell på tilbudet den enkelte rusavhengige får. Har du pasientrettigheter er tilbudet betydelig bedre enn om du ikke har rettigheter. De uten pasientrettigheter er avhengig av en velvillig kommune som prioriterer nettopp rus og psykisk helse. Mitt ønske er at alle rusavhengige sikres et verdig og faglig godt tilbud uansett. De som vil inn på institusjon og komme vekk fra rusmiljøet for å bli rusfri, må sikres en rett til denne muligheten. Vi ser i dag at økonomi vektes for høyt og at mange derfor ikke får det tilbudet de ønsker seg. Det er heller ikke slik at et tilbud i hjemkommunen nødvendigvis er det riktige. Mange trenger avstand fra rusmiljøet for å lykkes.